Kristin Lavransdatter er høydepunktet i Sigrid Undsets forfatterskap, og det var denne middelaldertrilogien som ga henne Nobelprisen i litteratur. KRANSEN (1920) skildrer Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. Som barn ble hun trolovet med sønnen på nabogården, men hun trasser seg til ekteskap med adelsmannen Erlend. Da bærer hun allerede hans barn. En slik oppførsel setter henne i konflikt med både familie, slekt og kirke.