Håkon den godes saga, den fjerde i Heimskringla, handler om Håkon Haraldsson, Harald Hårfagres yngste sønn og konge ca. 933-961. Den følger etter sagaen om hans far, Harald Hårfagre, og etterfølges av Eirikssønnene, Håkons brorsønner. Sagaen starter med at Håkon drar fra sin fosterfar kong Adalstein av England til Norge når han får beskjed om at hans far kong Harald Hårfagre er død. Håkon drar til Trøndelag og allierer seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl. Han ble tatt til konge der i 931 eller 932, 15 år gammel.

Snorres kongesagaer er ikke bare det fremste historiskereferanseverk vi har i Norden, det er også et grunnleggende verk i nordisk litteratur. Et vell av dramatiske fortellinger taler rett til den moderne leser over et hav av tid, lykkelig er det folk som har en så enestående kunstnerisk fremstilling av sin egen tilblivelse.

Snorres kongesagaer (Heimskringla) ble skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og er i europeisk sammenheng et enestående uttrykk for middelaldersk historieskriving. I denne utgaven har Kjell Arild Pollestad gitt kongesagaene en ny og moderne norsk språkdrakt. Sagaens særegne stil er bevart, men formidlet i et språk som gjør disse historiske beretningene lettere tilgjengelig for vår tids lesere. Samtlige tekster er gjennomgått av fagfolk på området, med forfatteren Roy Jacobsen som hovedkonsulent.

Sagaene i Heimskringla:
Ynglinge saga
Halvdan Svartes saga
Harald Hårfagres saga
Harald den godes saga
Harald Gråfells saga
Olav Tryggvasons saga
Olav den Helliges saga
Magnus den godes saga
Harald Hardrådes saga
Olav Kyrres saga
Magnus Berføtts saga
Magnussønnenes saga
Magnus Blindes og Harald Gilles saga
Haraldsønnenes saga
Håkon Herdebreis saga
Magnus Elingssons saga