Hjemme igjen på gården i Lake District kunne ikke Rebanks slutte å tenke på kvinnen ute i havgapet. Hun var røff, nesten utenomjordisk – men virket likevel merkelig kjent. Etter noen år skriver han til henne og spør om han kan komme tilbake. Ta med arbeidsklær og gode støvler, og kom raskt for helsen min er i ferd med å svikte, svarer hun. Rebanks reiser så nordover for å være med på hennes siste sankesesong.  Dette er historien om den sesongen. Det er historien om et unikt og eldgammelt landskap, og om kvinnen som holder det i live. Den følger arbeidet hennes fra å bygge små trehytter som skal beskytte ærfuglene når våren kommer, til gleden over det endeløse sommerlyset, når fuglene legger igjen sitt dyrebare dun.  Langsomt begynner Rebanks å forstå at denne kvinnen og hennes verden slett ikke er slik han tidligere hadde trodd. Etter hvert som ukene går, blir det som begynte som en flukt forvandlet til en ekstraordinær leksjon i selverkjennelse og tilgivelse.    «Fuglevokteren fra Vega er en magisk bok, en klagesang for en verden som står i fare for å forsvinne og på samme tid en hyllest av en ukuelig kvinne som er fast bestemt på å bevare den. James Rebanks har skrevet et stille og samtidig rungende mesterverk.»  John Banville  «En fantastisk bok – vidunderlig ulik alle andre. Fuglevokteren fra Vega er storhjertet og medrivende, en stille gripende beretning om selvforsyning og gjensidig avhengighet, om det livet som skaper oss og det livet vi skaper. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt og jeg kan ikke vente med å lese den på nytt.»  Philip Gourevitch