Claudia og broren vokser opp med døve foreldre som bruker sitt eget turbulente forhold til å skjerme seg mot verden utenfor. De lærer ikke barna sine tegnspråk, så kommunikasjonen i familien er full av mangler og misforståelser. Da foreldrene skiller seg, vokser Claudia opp dels i en søritaliensk landsby, dels i Brooklyn. Som voksen fortsetter hun å flytte rundt, men overalt opplever hun den samme følelsen av fremmedgjøring og hjemløshet. Gjennom bøker, reising, punkmusikk, vennskap og kjærlighet søker Claudia å skape sin egen fortelling om hvor hun kommer fra og hvem hun er. Fremmede jeg kjenner er en bok i konstant bevegelse, et sårt og humoristisk portrett av en ukonvensjonell familie, og en utforskning av hvordan språket former vår identitet. Durastanti skriver selvbiografisk og essayistisk i tradisjonen etter forfattere som Joan Didion, Natalia Ginzburg og Annie Ernaux.