Dette er en kort og intens - og dypt rørende - roman som utspiller seg i løpet av én enkelt dag. Det er sommeren 1983, Lars er ni år gammel og skal være sammen med faren sin, som han vanligvis ikke bor sammen med. De tilbringer ferien på et småbruk som er farens barndomshjem på Vestlandet. Denne dagen bestemmer faren at de skal opp på fjellet, men han vil ikke si noe om hvor de skal. De går uten vann og nesten uten mat, men med hvert sitt gevær. Flere ganger blir faren borte, før han plutselig dukker opp igjen. Hva er det som skjer? Er det en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? Med påtakelig ømhet beskriver Lars Ramslie en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være. Gjennom den voksne forfatterens blikk på en far og en sønn blir dette også en mørkt skimrende fortelling om kjærlighet og tilknytning under akutte omstendigheter.