"Hvor begynner fars historie? Hvor begynner min?"

Da Ivo de Figueiredo i en alder av 45 år stilte seg disse spørsmålene, åpnet han samtidig døren til en ukjent familiehistorie som spenner over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall.

Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa på vestkysten av India til britisk Øst-Afrika. De var indere med europeiske vaner og verdier, koloniherrenes betrodde tjenere. Da koloniveldet brøt sammen, ble de tvunget til å kjempe seg videre vestover. Noen kom seg til USA og England, men én kom bort fra de andre og endte i Bamble, ved kysten av Telemark i Norge.

«En fremmed ved mitt bord» er fortellingen om en slekt som ble skapt av de europeiske imperiene, og som ble hjemløse i deres fall. Det er historien om en familie som aldri blir ferdig med å miste hverandre, men som alltid klarer å finne hverandre igjen. Aller mest handler det om en sønn som leter etter fars historie, og som ender med å omskrive sin egen.

Terningkast fem: «I søken etter egen identitet og bakgrunn formidler forfatteren på elegant vis sin slekts historie»
Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen

Terningkast fem: «en engasjerende og svært velskrevet bok»
Sindre Hovdenakk, VG

Terningkast fem: «en helt usedvanlig familiefortelling»
Cathrine Krøger, Dagbladet

Terningkast fem: «Velskrevet om en families skjebne.»
Helge Ottesen, Varden

Terningkast fem: «Familiefortellingen `En fremmed ved mitt bord´ er skrevet i skjønnlitterært og sakprosaisk
grenseland. Det er gjort imponerende slepent og taktfullt av en forfatter som både har forsonet og forherdet seg. Og skriver sosial, politisk, kolonial historie mens han viser hvordan den sitter i, langt under huden på den enkelte.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

«En fremmed ved mitt bord er blitt en sterk bok: vakker, varm og innsiktsfull, men også borende interessant og krass der det trengs.»
Leif Ekle, NRK

«en modig bok (...) dypt kunnskapsrik»
Bjarne Riiser Gundersen, Morgenbladet

«Med En fremmed ved mitt bord utvider Ivo de Figueiredo forståelsen av hva sakprosa kan være på norsk. Beretningen er sterkt personlig, berørende. Boka legger grunnlag for å tenke annerledes, også om ord som identitet, nasjon og folk. (...) Et av samtidas mest betydelige norske forfatterskap  ...»
Tom Egil Hverven, Klassekampen