De fleste krokodiller synes barn er både sure, seige og vonde. Men ikke Den Kjempestore Krokodillen. Nå skal han inn i jungelen for å finne seg et barn til frokost

I den største og bruneste og skitneste elva i Afrika lå to krokodiller med hodene sine bare så vidt over vannet. Den ene av dem var kjempestor. Den andre var ikke fullt så stor.
-Vet du hva jeg kan tenke meg til frokost i dag? sa Den Kjempestore Krokodillen.
- Nei, sa Den Ikke-fullt-så-store. 
- Hva da?
Den Kjempestore Krokodillen gliste slik at hundrevis av skarpe hvite tenner kom til syne.
-Til frokost i dag, sa han, - kunne jeg tenke meg et saftig, søtt lite barn.

Ja, for den kjempestore krokodillen spiser barn dersom han greier å få tak i dem. Men det er ikke lett! Derfor må krokodillen være like smart som den er stor, og kamuflere seg som best den kan. Og den er lurere og lumskere enn du kanskje tror, der den står og er nesten usynlig - godt forkledd som for eksempel lekeapparat på lekeplassen.

Harald Heide Steen leser med humor og stor innlevelse om krokodillens videre skjebne - får krokodillen det den ønsker seg til frokost, eller blir det bare krokodilletårer?