Vi snakker selvsagt om Verdens verste-serien til Marius Horn Molaug, som nå har kommet med nyheten Verdens verste virus – om det skumle korrhøna-viruset.
– Barn trenger uten tvil en humoristisk tilnærming til pandemien. Det er alltid både veldig lov og veldig befriende å le, særlig når man støter på vanskeligheter i livet, sier forfatter Marius Horn Molaug.
I Verdens verste virus møter vi som alltid Ruben og Kent. Rektor på skolen er tilbake fra en tur til Kina, men noe er rart. Ruben og Kent mistenker at rektor er smittet av det skumle KORRHØNA-VIRUSET. Dette er krise! Hva om han smitter resten av skolen? Hva med alle barna?
De må handle raskt. De må legge en plan, eller helst mange planer!
– Jeg blir veldig glad hvis historiene mine kan gi barna et litt mer gøyalt og avslappet syn på virushverdagen. Skumle ting blir ikke så skumle når det gjøres plass til latteren, sier Molaug.
Og akkurat dette er noe som går igjen i hele Verdens verste-serien; i det verste finner du også ofte det morsomste. Dét har definitivt slått an hos barna. I Fabel er Verdens verste-serien til Molaug blant årets aller mest hørte barnebøker, der de troner på topplistene sammen med verdensstjerner som David Walliams og Jeff Kinney.
Leker med lyd
Med Verdens verste virus prøver Molaug noe helt nytt – nemlig å skrive direkte for lyd. Mens lydbøkene hans vanligvis finnes både som illustrert papirbok og som lydbok, er den nye lydfortellingen kun tilgjengelig på lyd i Fabel. Det åpnet for nye muligheter, forteller forfatteren:
– Det er ting man kan gjøre med lyd som man ikke kan i en tradisjonell bok. Det er lagt inn pressekonferanser, lek med stemmer, lyder og ulyder, sier Molaug.
Sluke-serie
Etter bare få år i Fabel, har lydbøkene i Verdens verste-serien fått over 100.000 lyttinger. Og Molaug har gjort noen tanker om hvorfor bøkene lyttes så mye til.
– Jeg håper først og fremst at bøkene er morsomme og at det er lett å bli glad i hovedfigurene Ruben og Kent, uansett format, sier han.
– Men jeg synes historiene fungerer overraskende godt på lyd. Jeg skriver vel ganske muntlig, da? Og med varighet på litt over en time, har bøkene en fin lengde, slik at de er godt tilrettelagt for å slukes i hele sin latterlige lydprakt.
