Krigslitteratur er often enten/eller: Enten sluker du alt som er skrevet, eller så holder du deg langt unna. Men et sted i midten finner vi bøkene som vi alle burde lese for å kjenne vår historie. Her er lydbøkene vi anbefaler:
Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg
Ida Jackson bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte.
Hun er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren, og fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet.
«Morfar, Hitler og jeg» handler om hvordan forfatteren måtte se familien sin – og seg selv, i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i Norgeshistorien, og bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag.
«Ida Jackson har levert eit viktig og velskrive bidrag til det foranderlege bildet av krigen, ho må lesast – og diskuterast. Dette er ei bok som tar tak i deg, anten du er sytten eller sytti.»
Sigrun Slapgard, Klassekampen
Marte Michelet: Den største forbrytelsen
Boken til Marte Michelet er en dypt rystende og engasjerende fortelling om den norske jødeutryddelsen.
Vi følger det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude, som kom til Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet, og slår seg ned på Grünerløkka.
Samtidig møter vi Stian Bech jr, som er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og som sliter med å leve opp til omgivelsenes forventinger. Krigen skal gi Bech jr. nye muligheter.
En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
26. november 1942 står ofre og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.
Terningkast 6: «Årets beste sakprosabok! I ett sluk leser du debutboken til Marte Michelet om forbrytelsen over alle forbrytelser, tilintetgjørelsen av jødene, velskrevet med kunnskap, klokskap og klo.»
Guri Hjeltnes, VG
En rystende beretning om en mørk side av vår krigshistorie.
De norske tyskerjentene var langt flere enn de fleste er klar over. Den offisielle norske krigshistorien forteller lite om vår behandling av disse kvinnene. De brøt ingen lov, men de valgte fiendens menn. Straffen var knallhard. Mange ble skamklippet av mobben. Langt flere ble utsatt for grove statlige overgrep.
Her møter vi Else som ble internert og deportert til Tyskland, Gudrun som ble lobotomert, Therese som måtte gi bort datteren og Ellen som fikk barn hos naziorganisasjonen Lebensborn og deretter ble ansatt samme sted.
Flere av de siste tidsvitnene forteller her sine historier for første gang. Det er krigshistorien vi aldri fikk høre.
Med henrettelsen av gestapomannen Reidar Haaland 17. august 1945 fullbyrdet norske myndigheter den første dødsdommen på 69 år.
Senere skulle Vidkun Quisling, Henry Rinnan og 22 andre nordmenn, fastbundet til retterstedet og med bind for øyenene, lide samme skjebne. Hvem var de? Hvilke forbrytelser ble de kjent skyldig for?
Basert på politiavhør og rapporter ennå ikke frigitt for offentligheten går Asbjørn Jaklin i «De dødsdømte» detaljert inn på rettsoppgjøret mot torturister, angivere, politimenn, gestapofolk og statsråder i NS-regimet under okkupasjonen. «De dødsdømte» handler om 25 menn, 25 henrettelser og et land som søker hevn. Den er spennende som en thriller og en unik beretning om et svart kapittel i norsk historie.
Under annen verdenskrig var Petter Westlie frontkjemper og nazist. I årevis brant sønnen Bjørn inne med sine spørsmål om hva som lå bak hans valg. Så viste det seg at faren hadde lest inn sin historie på bånd.
Dette er fortellingen om det spesielle forholdet mellom en mann og hans far, og om en ung nordmanns erfaringer som soldat i det tyske felttoget mot Sovjetunionen. Bjørn Westlie har saumfart alle tilgjengelige kilder for å kunne sammenholde farens beretning med historiske fakta. Han har også reist i farens fotspor i Ukraina, der invasjonsstyrkene Petter Westlie tilhørte, gjorde seg skyldig i drap på hundretusener av jøder. Hvilken rolle spilte de norske frontkjemperne i dette folkemordet?
Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940
Er fortellingen om 9.april 1940 et historisk bedrag? spør Aage Georg Sivertsen i denne boka.
Er det en stivnet beretning vi er blitt servert igjen og igjen uten kritiske spørsmål om hva som egentlig skjedde? Hvilke valg tok norske politikere og militære ledere i disse skjebnesvangre timene og dagene?
Aage G. Sivertsen retter et skarpt lys mot den norske regjeringens ansvar for aprildagene 1940. Særlig utenriksminister Halvdan Koht, forsvarsminister Birger Ljungberg og statsminister Johan Nygaardsvolds roller blir grundig drøftet: Var de uforstandige i sine embeter? Var det grunnlag for å stille dem for riksrett etter krigen? Sett i lys av det omfattende landssvik-oppgjøret – var det urimelig at ikke regjeringen Nygaardsvold ble stilt til ansvar? Riksrettssaken som uteble er inntil nå en mørklagt del av vår historie.
