Denne lille, fine og vare romanen pirker bort i sider i oss mennesker som plutselig blir aktuelle når livet tar oss igjen. Det er rett og slett en kjærlighetshistorie. Eller to. Anders er arkitekt og litt over 60 år. For tjue år siden forlot han kona Karen og deres to barn fordi han hadde forelsket seg i den vakre arkitektkollegaen Cecilie. De flyttet til København, der de har drevet et velrenommert arkitektkontor sammen. Anders har tenkt lite på eks-kona Karen, og heller ikke så mye på barna i løpet av disse årene. Nå har Anders fått slag og ligger på et pleiehjem i Oslo. Han er delvis lammet og har vanskelig for å snakke. Cecilie kommer sjeldnere og sjeldnere på besøk. Men hver dag sitter det en kvinne ved sengen hans. Det er Karen. Hun forteller om den gangen de var unge og hadde fått barn og hadde fine somre på landstedet. Etter hvert begynner han å tenke på hva som skjedde den gangen han reiste fra dem. Angrer han? Kunne noe vært gjort annerledes?